Marsteinen Fyr – En Rik Historie fra 1877 til i dag
Allerede tidlig på 1800-tallet ble det foreslått at Marstein skulle dagmerkes, og i 1838 ble det oppført en varde med et kors på. Etter hvert som dampskip overtok for seilskip økte trafikken, og i 1868 sendte Bergen Skipperforening en formell begjæring om at det måtte etableres fyr. Det ble da bevilget penger og arbeidene ble satt i gang i 1875. Fyrtårnet stod ferdig i 1877, og 1. oktober samme år var det lys i fyret for første gang. I 1888 ble lysstyrken forsterket etter anmodning fra Bergen Skipperforening, og i 1915 ble fyret utstyrt med nautofon for utsendelse av tåkesignal.
Marsteinen Fyr har stått som en viktig veiviser på Vestlandet siden 1877, strategisk plassert på en holme ytterst mot storhavet ved innløpet til Korsfjorden. Fyret markerer første landkjenning for skip på vei til Bergen fra sør, og ligger i et av Norges mest værharde områder. Selv i roligere vær kan bølgene være så kraftige at de vasker over alle nivåene på øyen.
Fyrvokterne som voktet lyset på Marsteinen, levde under krevende forhold. Et eksempel er hvordan båtene deres måtte heises opp med kran og rulles inn i det solide betongskuret fra 1913, etter at tidligere konstruksjoner i tre ble skylt bort av havet. Over årene har fem brygger blitt tapt til havets krefter, og de ligger nå på havbunnen 40 meter under vann. Ikke langt fra fyret ligger vraket av dampskipet «Siggen», som gikk på land i 1892. Vraket er i dag et populært mål for dykkere.
Fyrvokterne og deres familier tilpasset seg det barske været, med granbusker som aldri vokste høyere enn to meter på grunn av de ekstreme værforholdene. Fyrvokterens barn lærte til og med å svømme i en liten dam på øya. Livet på fyret var preget av stormene som herjet øyen. Sjøen kunne slå gjennom en kløft på øyen under storm, og betongrester fra det gamle fyrtårnet, som ble skadet under bombingen i andre verdenskrig, ligger fremdeles spredt over øyen.
Før krigen bodde hele familier på fyret, og de måtte være selvbergende i lengre perioder om vinteren når været hindret forsyninger. Fyrvokterens gris, som en novemberdag ble reddet fra stormens herjinger og tatt inn i huset, ble servert som julemiddag da grisehuset ble skylt bort. Etter krigen ble fyret automatisert, og livsstilen endret seg for fyrvokterne. Mange som vokste opp på fyret, har fremdeles gode minner fra somrene de tilbrakte her.
Under andre verdenskrig ble Marsteinen Fyr raskt overtatt av tyske styrker, som anerkjente fyrets strategiske beliggenhet som det vestligste punktet rundt Bergen. Øyen var en viktig post for å varsle om engelske skip og fly. Krigen etterlot sine spor, med flere trefninger og bombing som skadet det opprinnelige fyrtårnet, noe som til slutt førte til at det måtte rives.
På det meste var 43 mann stasjonert på øya. De bygget kanonstillinger og installerte antiluftskyts som skjøt ned minst ett britisk fly i løpet av krigen.
Tyskerne hadde konfiskert en britisk tråler som de brukte til praktiske formål i forbindelse med operasjonene på fyret, denne forliste etter å ha grunnstøtt på Ivarsflua som ligger mellom Litle Marstein og Stora Kalsøy.
Den dramatiske historien på Marsteinen tok en ny vending i 2005 da en enorm bølge, trolig en såkalt «Rogue Wave», traff fyret under orkanen Inga. Bølgen knuste den gamle bølgemuren og forårsaket store skader på fyrvokterboligen, men heldigvis var fyret avbemannet på dette tidspunktet.I dag står Marsteinen Fyr restaurert og tilgjengelig for besøkende, etter innsats fra lokale krefter og bidrag fra Austevoll kommune. Fyret har blitt omgjort til et sted for overnatting og samlinger, hvor besøkende kan oppleve stedets rike historie og dramatiske natur.Opphavet til navnet Marstein er usikker, men det antas at det er avledet av uttrykket markstein som betyr grensestein.
.svg){kind=small}
